Han har blikket. Han har saksa. Begge deler er hans verktøy. Selv kaller han seg skulptør.
Frisøren Reidar Hult ser på mennesker som levende skulpturer. Og «mennesket» er noe det mest spennende som finnes, sier Reidar Hult. Han har vært frisør i snart femti år.
Hult er opptatt av det vakre. Det estetiske. Og ikke minst av det funksjonelle.
–Når jeg klipper noen, er det tre ting som må være på plass: Det estetiske. Det funksjonelle. Og trivsel. Kunden må trives med klippen.
–Damer skal se litt frekke ut. De skal ha lang pannelugg og gjerne bruke øyesminke. Kort pannelugg blir for søtt og tekkelig, sier Reidar. Han hevder at den største forskjellen på en mannlig og kvinnelig frisør, er hvordan de klipper luggen. Damefrisørene har en tendens til å klippe for kort lugg. Dere kvinner er jo fiender, hevder han friskt. Han forteller at han enten ser det som er veldig pent eller veldig stygt.
Reidar begynte hos Perry i 1967. Og det forandret livet hans. Perry og Reidar var begge svært aktive i faget. De deltok i mange frisørmesterskap.
–Noen ganger vant han og noen ganger jeg. Perry er en stor mann. En høvding. Han ble både en inspirator og en farsfigur for meg. Han så meg. Det var en følelse jeg ikke var bortskjemt med i barndommen, sier han ettertenskomt.
Reidar forteller at han liker å utfordre kundene sine.
–Jeg vil at kundene skal synes det er spennende å komme til meg.
-Og hvordan får han dette til? Hvordan kan han være så levende engasjert i hvert enkelt menneske han klipper?
Han sier at det nok bor en psykolog i alle frisører. Han deler det jobben som frisør, inn i tre, deler. Estetikeren, er arkitekten. Det andre er det funksjonelle. Her kommer ingeniøren inn. Det tredje er trivselen og her kommer psykologen inn.
–Det er knapt noen yrkesgruppe som kommer så tett på folk som oss frisører, hevder Reidar.
Reidar bruker bevisst verktøyet NLP, nevro lingvistisk programmering når han snakker med folk. Kort fortalt er det en metode som ser på hvordan hjernen tolker og oppfatter oppførsel. Noen mennesker er visuelle, noen er auditive, noen følsomme. Vi kan nå inn til alle bare snakker slik at mottakeren forstår det. Reidar påstår at alle som jobber med mennesker burde kunne NLP.
–Selv ser jeg veldig sterkt i bilder. En gang ble jeg fortalt at det er to hovedtyper av frisører. Den tekniske og den visuelle. Jeg tror det er noe i det. Når jeg skal «bygge» mennesker begynner jeg med å spørre de: På en skala på en til ti, er du snill eller rampete? Ut fra hva de svarer og hva vi blir enige om, begynner jeg å klippe personen mot den enden av skalaen vi sammen skal strekke oss etter. Hår skaper mennesker. Hår forteller hvem du er og hva du våger.
–De fleste har erfaringsmessig for lav sjøltillit, fastslår Reidar. Derfor ønsker han å fremme selvtillit. Bygge opp under det som er bra. Framheve, framelske. Finne hver og en persons skjønnhet. Aller har noe. Det er ikke bare modellene.
Reidar er en heterofil damefrisør. Han har hvert gift to ganger og har to sønner. Den ene sønnen har fulgt i sin fars fotspor og blitt frisør.
–Jeg ble alltid tatt for å være homofil, da jeg startet som frisør, sier han. En stund var det nesten så ille at jeg ble homofob. Jeg ble drittlei av å bli tatt for å være homo. Men misforstå meg rett. Jeg har veldig mange gode og flinke kamerater i begge leirer.
–Men, jeg innrømmer en ting. Etter en lang dag på jobben med nesten bare damer, og i hele femti år, har jeg et veldig sug på mannlig kontakt etter jobb. Uten at det må misforstås. Man må få lov å til være mann selv om man jobber med et kreativt yrke,
Reidar forteller at da han kom til Paris, på syttitallet, måtte han være forsiktig med å se på gutta.
–De franske mennene var raske til å flørte. Jeg kunne ikke stirre for lenge. Men, jeg var jo så fascinert av de fargerike klærne som mennene der gikk med. Her hjemme gikk, eller går vel fortsatt, den tradisjonelle mannen i koksgrått, reflekterer Reidar.
–Den unge mannen av i dag er helt annerledes, enn de tradisjonelle. Han har lov til å være jålete. Bruke styling og forme håret. Det gjør guttene allerede fra førsteklasse. I gamle dager brukte vi og si at menn var opptatt av håret som lå igjen på gulvet, mens damene var opptatt av håret som var igjen på hodet. Mannfolka sa: snau det av. Få vekk mest mulig.
Vi snakker med Reidar utenfor Poesi, Østre Torg Hamar. Her ser du han ofte og alltid sammen med Noa. Noa, er Nova Scotia duck tolling retriever, også kalt toller. En god turkamerat og hamars peneste toller, sier en kry matfar og roer ned Noa som har fått øye på en kjenning han ser ut til å elske.
Reidar kan ikke lenger gå i fjellet på grunn av nedsatt lungekapasitet. Men for å få mosjon bestemte han seg for å kjøpe seg sin første hund. Estetikeren Hult innrømmer at han valgte en pen hund når han først skulle ha hund. Videre hadde han fått anbefalt toller av en kamerat. Noa har dådyrøyne, sort nese, rødbrun pels og myrsnipa Hult har rett. Hunden er vakker.
Hver dag går de to lange turer langs Mjøsstranda. Og som herre så hund. Begge gutta har alltid et smil på lur og selv om Reidar ikke logrer med halen, smiler han med hele seg. Han kommer opprinnelig fra stormfulle Stavanger. Han har bodd i Hamar siden han ble skilt for første gang i 1986 og før det bodde han på Elverum.
–Jeg synes Mjøsa veier godt opp for havet, siden jeg er født ved havet. Bølgene som høststormen lager er særdeles vakre om dagen.
På lørdag reiser Reidar alene på seilferie i Middelhavet. Seilferie for single, av begge kjønn, hvis noen skulle være i tvil. Reidar aner ikke hva han går til. Carpe Diem heter turoperatøren. Hult rever seil og tar sjansen.
–Det står i katalogen at det ikke er noen sjekketur for de på tjue, så da vet jeg ikke jeg. Sjekketur for de på over 60 kanskje?, sier han og skoggerler.
Det er vanskelig å tro på Reidar da jeg spør hvor gammel han er. Mannen er 66. Selv om lett grånende menn ikke er kjent for å lyve oppover på alderen, ber jeg om å få se legitimasjon. Førerkortet viser 66 år. Født 26.06. 43. Hult sier at han overhodet ikke har tenkt å legge opp enda.
–Det at noen har bruk for meg og min kompetanse er god selvmedisinering, sier pendleren som gjør som kjerringa mot strømmen. Pendler til Elverum og ikke til Hamar som de fleste. Og klippe, klippe, klippe, sier han nok noen år til.